I dag fant jeg spontant ut at jeg ville prøve meg på en bit av kyststien vest for Kristiansand. Jeg har flere ganger vært innom nettsidene kyststi.no men oftest gått øst for byen her jeg bor. I dag tok jeg buss til Kolsdalen og begynte å gå fra gangveien ved nikkelverket. Jeg fulgte anvisningene fra nettsiden, men fant ikke alltid ut hvor veien gikk ut fra beskrivelsene. Det er nok nødvendig å laste ned gpx-spor, men jeg må først finne ut hvordan. En vakker dag skal jeg kanskje det….!

Første hindring på turen kom like etter Hennig Olsen der det gikk en sti ut langs sjøen. Det var helt nytt område for meg, og jeg var usikker på om broen ville holde meg og om hva som fantes på andre siden:

Jeg kom meg forsiktig over, og klatret over noen sperrebånd (!) og fikk en flott rundtur rundt Myren gård. Det er mange år siden jeg var her sist, og jeg var ikke klar over at det var turstier og fine plasser langs sjøen like her. En ekstra bonus var det gøye kunstverket på treet som har vært omtalt i avisen.

Etter runden rundt Myren gård, gikk turen videre gjennom boligområdet på Fiskåtangen. Det var en stolpe som viste vei til «noe» – men usikkert hva, like ut fra Myren Gård.

Ut fra beskrivelsene fant jeg veien til den grønne lungen gjennom skogen, og fikk et fint strekk i fredelig skog med fuglesang og fuktig skogbunn etter nattens regn. Det var flere stier, og jeg prøvde å alltid velge den som gikk til venstre og mot sjøen, men så var jeg så nærme Elkem at jeg likevel valgte det som ut til å være en hovedsti mer mot høyre. Plutselig var jeg ved en stor bygning som antakelig var en slags bolig og som ikke var langs ruten. Jeg gikk tilbake igjen og fant en annen vei ut blant stiene og havnet på Vågsbygdveien ved Trekanten. Videre gikk veien inn ved Eplehagen barnehage og ut igjen på veien ned mot Lumber.

Ved Lumber brygge er det bygd flere store leilighetskomplekser, og her var det gjort tilgjengelig en fin sti rundt området helt ned til sjøkanten. Jeg var sulten og spiste nistepakken i sola her med nydelig sjøutsikt og god støtte for ryggen.

Etter å ha funnet ei trapp opp til boligene ovenfor, havnet jeg tilbake på Lumberveien i stedet for å komme meg over til Jaktoddveien. Jeg gadd ikke å gå tilbake og lete, for det var så mye nybygg i området. Jeg gikk derfor på gangveien rundt til Vågsbygdveien og ned til Auglandsbukta. Jeg var litt snurt for at bensinstasjonen var stengt her, for jeg hadde gledet meg til en sjokolade!

Jeg gikk videre mot Storenes, og gikk først ut langs båthavna, men der kom jeg ikke videre, og etter å ha stusset litt på skiltingen, fant jeg veien ut og den fine rundturen som var beskrevet på kyststi.no. Jeg benyttet også anledningen til å gå på do her, siden det antakelig var eneste mulighet. Etterpå var det et strekk som ikke var så spennende bort til Kjosbukta.

Da jeg kom til Andøya ble jeg veldig i tvil om veien. Jeg gikk først ut ved det gamle vertshuset som nå huser en frisør og fysioterapeut, og kom forbi noen flotte eiendommer hvor det ble dyrket vindruer. Da jeg kom til enden av veien, så folkene der så rart på meg, at jeg antok at jeg ikke skulle videre og gikk tilbake til hovedveien inn til Andøya. Her synes jeg beskrivelsen av veien var vanskelig, og jeg gikk bare hovedveien ut helt til Andungen barnehage. Til venstre her var det ei nydelig bukt, og jeg tok en pause på benken mens jeg så en padler komme inn og gå i land. Jeg fikk en flott runde langs sjøen herfra og helt rundt til Løvika 50/52. Jeg følte meg tidvis som et barn på holmetur, for det var litt klatring på svabergene mot Bragdøya, og lite sti, og jeg lurte på om jeg ville finne en farbar vei helt rundt. Men det gjorde jeg, og jeg traff på en hyggelig familie underveis med stolt sønn som viste frem dagens fiskefangst.

Fra Løvika gikk jeg tilbake til hovedveien, for da synes jeg turen hadde vært lang nok. Alt i alt ble det en flott dag på tur i nærområder jeg aldri før har vært i. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at om jeg gikk feil, så skulle jeg bare nyte omveiene og muligheten til å bli kjent også der. Jeg hadde også et mål om å ikke skynde meg, men ta meg god tid. Det gikk ganske bra, og jeg stresset ikke underveis. Men pausene blir korte når jeg er alene. Når maten er spist og kaffen er drukket, vil jeg raskt videre.

Har du lyst å bli med på tur, så vil jeg gjerne ha selskap neste gang!