I går var jeg på pilegrimstur, en dagstur fra Tveit kirke til Oddernes kirke med litt skyss på den farligste og kjedeligste asfaltveien. Det var en flott tur på alle måter, og vi var en fin gjeng i fellesskap på vandring i herlig sommervær. I starten av turen fikk vi utdelt noen ord for å skape rom for ettertanke. Dagens tema var «uro».

Blant de ulike sitatene, var det ordene fra en bønn fra den ignatianske tradisjonen som traff meg: «Herre, må jeg aldri søke eller velge å være noen annen enn den du vil jeg skal være. Amen.»

Jeg fikk god tid til å gå og be denne bønnen og tenke videre på ordene, for vi hadde to lange perioder der vi gikk i stillhet, uten å prate sammen. Bønnen ble min. Men så reflekterte jeg videre, for hvem er det Gud vil at jeg skal være? Hvordan vil Gud at jeg skal være? Er jeg den jeg er for alltid, eller kan jeg forandre meg? Bør jeg forandre meg? Hvordan vil Gud at jeg skal være? Vil Gud at jeg skal forandre meg? Bli bedre?

I går kveld så jeg ferdig filmen «Brødrene Johansen» på NRK (anbefales!), etter tips fra ei god venninne. Mot slutten sier Jan Ivar, en av brødrene: «Livet er mye enklere hvis du er deg selv. Du kan jo ikke være naboen!». Og jeg ble sittende og tenke på det å være seg selv. Er det det Gud vil at vi skal være? Oss selv? Er det å ikke prøve å være annerledes, men heller være tro mot seg selv?

Hvem er du? Hvis vi treffer eldre mennesker, forteller vi gjerne hvem vi er ved å fortelle hvem foreldrene er. Vi er barn av våre foreldre. Men det forteller ikke hele sannheten om hvem vi er. Vi sier gjerne navnet vårt, men navnet vårt forteller heller ikke alt om hvem vi er. Da Jesus ble spurt om hvem han var, svarte han: «den jeg har sagt dere fra begynnelsen». Og da Jesus inviterte disiplene på kveldsmat på stranden etter at han var stått opp fra døde, står det at disiplene ikke våget å spørre «hvem er du», for de visste at det var Herren. Jesus er Herren, og Gud sier om seg selv «Jeg er». Han trenger ikke noen mer forklaring, han er.

Hvem er jeg? Jeg er i alle fall ikke det jeg eier, det jeg kan, det andre sier om meg, det som reklamen forteller, fasaden forteller eller ryktet forteller. Identiteten ligger et annet sted, selv om jeg ofte feiler og prøver å vise hvem jeg er ved å prestere. Kanskje svaret ligger i ordene fra Gud til Jesus, hans Sønn, og som alle barn av Gud kan ta imot: «Du er min sønn/datter, min elskede, i deg har jeg min glede.»