Etter å ha blitt inspirert av Marits turblogg flere ganger, tok vi en litt lengre kjøretur i dag og fikk to flotte toppturer i Setesdal, begge fra Marits blogg. Takk for fine beskrivelser!

Først kjørte vi forbi Lauvdal, mot Bygland og fant parkeringsplassen som anvist. Det stod et par biler der fra før, og stien var lett å finne. Det var mye blåbær og bringebær allerede fra starten, så vi måtte ha noen smakepauser før vi gikk videre. Det var bratt og enda brattere sti oppover. Jeg trengte flest pauser, og måtte stoppe stadig vekk for å få roet pust og puls. Etter en halvtimes tid, flatet terrenget litt ut og det var deilig. Så var det de siste kneikene til toppen. Vi brukte 50 minutter opp og ble premiert med en nydelig utsikt på toppunktet Ørnenapen. Vi valgte å bare ta drikkepause her, for vi hadde kost oss med bakverk fra Moseids bakeri i bilen på vei opp, så vi var ikke sultne ennå. Etter litt drikke (og mer blåbær i munnen), tok vi turen ned igjen. Det var sleipt flere steder, så vi måtte ta det rolig.

Vi kjørte så videre oppover dalen og tok inn til Årsaksbø og videre forbi Sandnes. Vi lette litt etter neste startplass, men fant et blått merke, og skjønte at vi måtte være på riktig sted. Også her gikk det bratt oppover, men her var det traktorvei og ikke sti. Den var ganske gjengrodd med gress i starten, og ikke bare blåbær og bringebær, men også ganske mye markjordbær, midt i traktorveien. Vi gikk oppover og oppover og jeg måtte igjen be de to andre holde igjen på tempoet, for jeg måtte ha noen pustepauser. Etter 40 minutter var vi oppe på setra som beskrevet, men vi gikk rett forbi og ut på tuppen Kleppnapen. Endelig var det matpause, og det smakte helt nydelig! Utsikten var fantastisk også her. Vi lå rett ut i lyngen og kokte kaffe og satt lenge og nøt finvær og utsyn. Det var paragliding-treff på Bygland, så rett som det var, fikk vi se noen hengende over oss på himmelen.

På vei tilbake gikk vi innom setra, et koselig sted. Høye grantrær, lette hvite sommerskyer og fjorden der nede omkranset den. Vakkert som bare det. Så var det nedstigning igjen, og det kjentes litt i knærne etter to bratte turer ned, men veien var lettere å gå, og det var bare å la tyngdekraften virke. Ved siden av oss fosset bekken på den ene siden, og på den andre siden var det et nydelig grønt teppe av mose over steiner, trær og skogbunn. Virkelig en flott tur dette også.