Onsdagen startet fint, med lett sekk og fint vær. Bussen tok oss til St. Just, og vi startet med å gå nedover og ut til Cape Cornwall som vi droppet forrige vandredag. Dessverre fant vi ikke cafeen der vi skulle hilse fra bibliotekaren før vi var langt forbi, så den muligheten gikk fra oss. Vi hadde ikke gått så lenge før vi kom til den enorme bukten Sennen Cove. Den bestod av flere strender, og det var tydelig et godt sted for surfere med lange grunner og store bølger. Det var drøyt å gå langs strendene, og da vi var nesten rundt, hadde vi lunsjpause, etterfulgt av kaffe og is på strandcafeen. Det var fristende å bare legge seg til i sola på stranda, men vi hadde fremdeles et stykke igjen å gå.

Vi så snart Lands` End, som var målet for dagens tur, og her møtte vi for første gang andre utenlandske turister. Lands` End er Englands vestligste punkt på fastlandet, er privateid og et populært turistmål. I stedet for å bruke penger på å ta det typiske bildet ved skiltet, slang vi oss i gresset og ventet på neste buss. Etappen var ikke så lang, og den var lettere å gå enn de to første etappene, men det var som alltid deilig å kippe av seg fjellstøvlene og lufte tærne i sommervinden.

Nå var det bussen «Land`s End Coaster», en dobbeltdekker, tilbake til Penzance langs kystruten, en smal og svingete vei der det flere steder var umulig å passere motgående trafikk. Det var fascinerende å sitte i friluft på toppen; den som satt ytterst måtte passe seg for ikke å få litt bladverk fra trærne i fjeset, og hele bussen gispet litt når vi skulle gjennom en hårnålssving og måtte over i motsatt kjørefelt for å klare svingen.

Fra busstasjonen var det bare 10-15 minutters spasertur gjennom byen tilbake til leiligheten, og denne dagen var vi ikke slitne, bare fornøyde med nok en dags vandring i fint sommervær og behagelig temperatur.