Etter to lange vandredager, så vi at det var meldt litt regn tirsdagen, så da valgte vi å bruke den ekstra dagen vi hadde til rådighet til en vandrefri dag. Vi tok buss inn til byen etter en rolig morgen, og brukte litt tid på å bli kjent i hovedgatene i Penzance. Etter en stund var det tid for lunsj, og jeg fikk muligheten til å smake cornish pastry. Det er en form for pirog med kjøttfyll, og det var både godt og mettende. (Senere på turen lærte vi at grunnen til at det var tradisjonen for denne retten til lunsj, var at det var mat som var enkel å ta med og som ga god næring til gruvearbeiderne.) Det var deilig med en rolig lunsj med god tid og litt komfort, og jeg hadde med strikketøy og fikk lyst til å strikke litt. Det kom inn en liten gutt med mor og mormor i kafeen, og jeg hørte en søt, liten stemme som sa til mora: «Mum, she is knitting! I`ve neer seen someone knit before!»

Vi ruslet videre i sentrum med tursekkene på ryggen, og så at været ble litt utrygt. Vi gikk tilfeldigvis forbi Morrab garden, en flott park, og ved inngangen til parken lå Morrab Library, et public independent (ikke-offentlig uavhengig) bibliotek. Jeg kikket på inngangsdøra for å se om det var åpent for alle, og en mann som skulle inn på et møte vinket oss velkommen inn. Vi ble møtt av en usedvanlig hyggelig bibliotekar som fortalte oss at vi var veldig velkomne, men at vi måtte ta litt hensyn til folk som var kommet til biblioteket og hadde forhåndsbooket tid. Vi fikk et lite ark som forklarte hva de ulike rommene inneholdt, og fikk oss en annerledes time hvor vi gikk og snuste på gamle og nye bøker, satt og bladde litt og fikk en liten kulturell opplevelse. Det er fascinerende at de kan opprettholde et bibliotek av et slikt omfang på privat grunnlag, som en stiftelse. Da vi fortalte at vi skulle vandre til Cape Cornwall neste dag, ba bibliotekaren oss hilse til en av servitørene i kafeen der, for hun hadde tidligere vært kollega ved biblioteket. (Morrab er av cornish opprinnelse og betyr «ved havet».)

Vi slappet av litt i hagen/parken utenfor etterpå, der det var et rikt utvalg subtropiske planter og et yrende fugleliv. Så var det tid for innsjekking på neste overnattingssted som vi skulle være på i 3 netter; et ubemannet leilighetskompleks der vi brukte kode for å låse oss inn og der det var et felleskjøkken og stue som flere leietakere kunne bruke. Det var også vaskemaskin der, noe som passet oss perfekt da vi hadde tid til å vente på at tøyet skulle tørke. Stedet lå sentralt plassert, så det var bare å rusle rundt hjørnet da vi skulle ha middag litt senere.

På kvelden ruslet vi langs den fine havnepromenaden, og rett imot oss kom en god gjeng musikere som sang og spilte lystig folkemusikk. Vi var også bortom og så på Jubilee pool, et stort saltvannsbasseng som brukte vanlig sjøvann i bassenget som ble oppvarmet deler av året.