I natt hadde jeg årets første natt i naturen. Det har vært fint og stabilt vær, så da muligheten bød seg, benyttet jeg anledningen. Bilen var opptatt, så da måtte jeg finne et sted innen sykkel- eller gåavstand, og jeg valgte Kyrtjønn, nå kjent som vannet ved Vaffelbua øverst i Jegers/nederst i Skråstadheia. Turen ble bestemt ganske spontant, og jeg begynte å pakke i kveldinga. Etter å ha lagret ei personlig pakkeliste for hengekøyetur tidligere, gjorde det pakkingen forholdsvis enkel. Men det er likevel litt saker og ting å finne frem, og jeg er ikke noe glad i å pakke, så når det er unnagjort, er jeg alltid veldig fornøyd. Jeg valgte å ta med jetboil/propan, for å ha mulighet til å koke vann til kaffe og havregrøt på morgenen. Kvistbrenneren var også med, men da jeg så hvor tørt det var i skogen, turde jeg ikke bruke den. Både ullklær og dunjakke ble også med, for jeg vet av erfaring at selv om det er meldt lune netter, så blir man kald når kvelden kommer.

Som vanlig når jeg er alene på tur, «jaget» jeg litt da jeg startet. Jeg tok sykkelen for å slippe den kjedelige hjemveien i dag morges, men sykkelveien fra Eidet til Kyrtjønn via Gill er ganske kupert, så jeg var ganske så svett da jeg kom frem. (Sykkelen ble trillet de siste kneikene opp fra øvre Gill med tung sekk på ryggen.) Jeg var ikke alene om å skulle på tur; jeg møtte en far og sønn og 4 ungdommer som alle skulle overnatte ved Salvestjønn.

En time etter at jeg hadde dratt hjemmefra, var hengekøye og myggnett klart, og sovepose og liggeunderlag på plass. Da var klokka rundt 21, og det var helt, helt stille. Ikke et vindpust. Men alle mygg i Jegers syntes visst jeg var veldig søt, for de var aldeles intense. Heldigvis hadde jeg med myggnett for hodet, så jeg kunne slappe av, men jammen fikk jeg ikke et titalls stikk likevel, spesielt rundt anklene, for de stakk gjennom sokkene, og på tross av myggspray. Likevel fant jeg roen med strikketøy ved vannet, på en koselig leirplass.

Det var ikke helt mørkt da jeg krøp til køys, så jeg lå og tittet ut på vannet og skogen gjennom myggnettingen. Jeg hadde tenkt å høre på podcast, men det fristet ikke. Jeg slappet bare av, og snart begynte jeg å slumre. På forhånd var jeg usikker på om jeg kom til å bli redd alene i skogen, men det kjente jeg ikke på i det hele tatt. Det var et par jenter på andre siden av vannet som antakelig også overnattet i telt eller hengekøye, men jeg hørte dem ikke utpå kvelden da de gikk til ro, og så dem ikke heller.

Jeg sover aldri veldig tungt i hengekøye, men da jeg våknet litt til av intens fuglekvitter og sol, var klokka bare rundt 05, så da slumret jeg videre og småsov til rundt kl. 06.30. Jeg lå og døste i god og varm sovepose og nøt den svalende morgenbrisen som var kommet. Så var det etterhvert å stå opp og lage seg kaffe og havregrøt, og nyte at det var varmt nok utenfor soveposen også. Jeg brukte hengekøya som stol og satt og strikket litt, men så var det nok og jeg begynte å pakke sammen.

Da sekken var ferdig pakket, var det bare å sette seg på sykkelen og trille hjem. Et par steder måtte jeg hoppe av pga. høy sekk og lave grener på trærne, men stort sett kunne jeg bare suse utfor og hjem de 3-4 kilometerne.

Vel hjemme var ingen av de tre andre i familien våkne, så jeg rakk både en dusj og lage rundstykker til frokost før de andre stod opp. Ei natt i naturen på enkleste vis er ganske fint, og veldig tilgjengelig på slike dager. Det hyggeligste er å gjøre det sammen med mannen eller ei venninne, men nå vet jeg at jeg også kan kose meg på tur i eget selskap, i alle fall for ei natt.