Det hang en stor sort plakat på vinduet på butikken for et par uker siden med tittelen «Det er stort å være menneske». Det var mange som lurte på hvem som hadde hengt opp plakater, ikke bare der, men flere steder i byen, og etter et par dager viste det seg at det var Kilden som var avsender. De setter opp teaterstykket «Jonas» basert på boka av Bjørneboe. Det er stort å være menneske. Og det er vanskelig å være menneske. Nå som det ikke bare handler om å overleve, men å leve. Jeg synes det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre, hva jeg skal mene, hva jeg skal prioritere, hva jeg vil og hva som er godt nok. Og når jeg er litt deppa, så lurer jeg i tillegg på hva andre tenker og mener om meg.
Det er stort å være menneske. Og når det er stort å være menneske, da er alle mennesker store. Hvis det er stort å være menneske, da er det ikke forskjell på oss. Tiggeren i Markens eller Petter Stordalen. Rusmisbrukeren eller administrerende direktør. Du som er i jobb eller du som er trygdet. Du som lever etter Statens ernæringsråds anbefalinger og spiser sunt hver dag, og du som tar med barna på McDonalds hver eneste dag. Vi er alle store.
Tenk stort om deg selv! I menneskerettighetserklæringen som ble skrevet og vedtatt etter 2. verdenskrig står det: Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.
Vi har alle samme verd og vi er alle verdifulle. En pengeseddel har lik verdi uansett om den blir krøllet, tråkket på eller er full av gjørme, – den er fremdeles verd det som står på den. 1000-lapp er 1000-lapp. Menneske er menneske, uavhengig om man er tråkket på og full av dritt. Tenk stort om deg selv! Du er god nok for andre. Er du god nok for deg selv?
Tenk stort om andre! Tenk stort om familien din, om vennene dine, om kollegene dine. Og tenk på at du vet ingenting om dem annet enn det de faktisk har sagt. Du kan anta noe, du kan tolke noe, du kan regne med at de reagerer likt som deg og dermed tro noe. Men det trenger ikke stemme.
Vær nysgjerrig på menneskene rundt deg! Vær nysgjerrig på kollegaen din, på mannen din, på vennene dine. Vær nysgjerrig og vis respekt! Respekt er å se på nytt. Legg bort dine antakelser og tolkninger og se på nytt. Se ei gang til! Da kan du «resirkulere» relasjonene og oppdage nye ting igjen og igjen, – til og med hos partneren din som du trodde at du kjente bedre enn han kjente seg selv! Du kan bli kjent med ham igjen og igjen. Tenk stort om andre og vær nysgjerrig på livet og hva menneskene rundt deg har å by på!
Når man er trygg på seg selv og på hverandre, krymper egoet. Når du lar den andre være seg selv, gir du også deg selv mere plass til å være deg. Og husk at når den andre sier noe om deg, så sier hun egentlig ikke noe om deg, men om hennes oppfatning av deg. Kanskje det er riktig for deg, kanskje ikke. Uansett er det en opplevelse den andre har som skal tas på alvor. Du trenger ikke forsvare deg eller gå til motangrep. Lytt heller, og vent litt med å respondere. Vær nysgjerrig og spør nærmere etter den andres opplevelse. Kanskje dere sammen kan finne ut hva som var intensjonen bak og hva som ble oppfattet – og møtes en plass mellom der med forståelse.
Det er stort å være menneske.
(Innlegg holdt for kolleger på jobb – redigert utgave.)