Det kom plutselig da minstemann var et par år. Jeg hadde båret mye på ham, både på hoftene og i bæresele. Jeg satt på bakken en kald vårdag, og da jeg skulle reise meg, hadde kulden satt seg i ryggmuskulaturen og jeg hadde blitt ganske stiv. Såpass vondt var det at jeg etter noen dager måtte til fysioterapi og få teipet ryggen for å avlaste. Jeg måtte hvile, bevege meg forsiktig og gjøre noen øvelser. Jeg ble langsomt bedre. Men jeg fikk en svakhet og opplevde flere ganger at muskulaturen ble stiv når jeg ble kald, og etter en bilferie med mye stillesitting for noen år siden ble jeg skikkelig klein en periode.

Etter at jeg begynte å løpe i 2012, trodde jeg at jeg skulle bli bedre i ryggen. Jeg var ikke veldig plaget, men stadig vekk litt stiv og vond, spesielt om morgenen. Løpingen gjorde ikke ryggen bedre, men heller ikke verre. Etterhvert begynte jeg bare å akseptere at jeg hadde en svak og stiv rygg, og at det var sånn det skulle være. Jeg syntes ikke det var ille nok til å gå til noe langvarig behandling.

I fjor på denne tiden var jeg ferdig med behandling hos min faste fysioterapeut for løpeskader. Jeg har hatt «runners knee» ei gang og plantarfascitt to ganger, og begge gangene har han hjulpet meg til å bli god igjen. Etter sist runde spurte jeg halvt i spøk om han kunne kurere rygge også. Det kunne han ikke love, men han ga meg et treningsprogram/tøyeprogram som jeg skulle gjøre 4-5 ganger ukentlig for å se. Det ble for heftig, og jeg tålte det ikke. Jeg ble rett og slett verre. Så jeg kuttet ned til 2 ganger pr. uke i samråd med ham, og gjorde tøyeøvelser samtidig som jeg gjorde styrketrening for å tåle løpinga.

Det fungerte fint. Jeg trente og tøyde, tøyde og trente. Og merket lite forskjell. Etter 3 – 4 måneder merket jeg plutselig at jeg kunne stå på et ben og ta på meg sokkene om morgenen, noe jeg ikke hadde kunnet på lenge. Dessuten, når jeg tenkte meg om, kunne jeg ligge lengre i senga i helgene uten å få vondt og ligge urolig. Jeg fortsatte med tøyingen, og i sommer ble jeg ikke plaget av den litt vonde madrassen på hytta.

Så konklusjonen er: Det nytter! 3 sett med 25 repetisjoner – tøying virker! Ja, det er kjedelig. Ja, det tar tid. Ja, det ser dumt ut. Men tross alt – det virker og det er verdt det! Jeg tror at jeg i all fremtid vil måtte fortsette med denne treningen, spesielt siden jeg har en stillesittende kontorjobb. Men jeg er villig til det. Det å kunne bevege seg fritt uten å bli hemmet, er virkelig verd den kjedelige treningen.

Har du muskelplager i rygg, skuldre eller nakke, er det mulig å gjøre noe med det. Men det nytter ikke å tro at en behandler skal gjøre deg frisk. Jobben må du gjøre selv. De beste behandlerne er de som ikke vil ha deg på så mange timer, men som gir deg gode øvelser som på sikt vil gjøre deg bedre og som følger deg opp og sjekker at du gjør dem riktig. Vær tålmodig – det nytter, selv om det ikke føles sånn i starten. En god rygg skal kunne holde deg oppreist i et helt liv – stell pent med den og beveg deg så mye du kan!