En fredelig kveld i huset. Vaskemaskinen danser tålmodig sin våte dans, minstemann snufser forkjølet mens han spiller minecraft, vinden blafrer i markisen og fuglene kjaser fornøyd i hekken utenfor. Selv sitter jeg i godstolen med mac-en i fanget og skriver. Sveiper innom facebook, youtube og twitter for inspirasjon, men finner lite. Hører litt på Trygve Skaug sine fine sanger, men klarer ikke bestemme meg for om jeg skal dele noen av dem med dere. Hører litt på en TED-talk, men har ikke tålmodighet til å høre lenge nok. Søker litt på «positiv psykologi» og lurer på om det går an å bestemme seg for å ikke være et offer. Og så tenker jeg på om rådet fra If forsikring om å ha skjermfri tid etter kl. 22 er et mål for meg. Hva skal jeg i så fall gjøre etter kl. 22 som ikke får meg til å sovne?

Hverdagen går altså sin vante gang. Jobb 37,5 timer i uka, søvn 35 timer i uka, og  de resterende 95,5 timene blir brukt til klesvask, matlaging, oppvask, løping, transport, styrearbeid i idrettsklubben, kaffe, rydding, organisering, hvile, Netflix-serien «White collar», boka «Løperens hjerte», mer rydding, handling, planlegging av konfirmasjon, familiebesøk, mer løping, sykle-til-jobben, sjekking av instagram, lese litt om løping, høre minstemann i leseleksa, prate med døtrene, rydde klær, prate med mannen, legge et trekk i wordfeud leage of honor, høre litt på Coldplay, sjekke lokalavisen for nyheter, mer kjøkkentjeneste, bake brød, sjekke været for helgen, lure på om vi skal dra på hytta til helgen, sjekke facebook, oppdatere medlemslistene til idrettsklubben, sende melding til SFO, gjøre avtale om leking for minstemann, mer kjøkkentjeneste, betale regninger og lage handleliste. Og sånn går nu dagan…

Og mens jeg skriver her så slår det meg: Så utrolig heldig jeg er. Som har en god mann, snille barn, god helse, givende jobb, tak over hodet og mat i kjøleskapet. Som hver måned får penger inn på kontoen, og hver måned kan dele med dem som har mindre. Som kan få ta imot og gi videre kjærlighet. Som kan tåle en storm uten å bli revet over ende. Som kan gjøre feil og likevel få nye sjanser. Som kan mislykkes, uten å gå i grus. Som kan glede meg over et møte med gode kolleger, og en søndagstur i skogen helt alene. Og som alltid har tid til en kopp kaffe med en god venn…