Når november er på sitt mørkeste og våteste, er det ikke alltid så lett å komme seg opp av sofaen og ut i skogen. Men når man først har gjort det, gir det en god følelse. Som for eksempel på søndag da det var flom på arbeidsplassen min og oversvømmelser overalt, da hadde jeg bestemt meg for å løpe hjem fra bilverkstedet der bilen skulle på service. Jeg gruet meg til løpeturen, for jeg visste den ble både våt og kald. Men da jeg kom meg ut, oppdaget jeg at kjøreturen var verre en løpeturen. Den frihetsfølelsen man får når man er ute og ikke har noe annet å tenke på enn å sette den ene foten foran den andre, den er ubetalelig! Jeg ble våt, ja, men omtrent ikke kald. Selvsagt ble jeg kald på føttene da jeg løp gjennom 15 cm høyt vann ved fotgjengerovergangen i starten, men dette ble raskt varmet opp av kroppsvarmen. Og med caps som beskyttet mot regn og vind og god musikk i øret, gikk turen hjem som en lek.

Og det er dette som gir meg motivasjon: Den følelsen man får når man har funnet riktig tempo, man kjenner kroppen jobber bra og man får frisk luft, naturopplevelse og mestring – alt i en løpetur. Man kopler av fra bekymringer og stress og renser hodet. Og man føler seg bedre etterpå uansett om turen er 30 minutter eller 2 timer.

Men så kommer det skjær i sjøen. En forkjølelse med kraftig halsvondt har nettopp satt inn. Det betyr antakelig noen treningsfrie dager. Men jeg håper å være god nok til «Spring-til-Spring»-løpet på lørdag, en 13 km tur i flokk og følge med andre løpeglade mennesker.

Just run!