Det har vært vinterferie og tid til både strikking og lesing. Jeg leste først boka «Dette burde skrives i nåtid» av Helle Helle, etter anbefaling i bokspalten i FVN. Den var enkel å lese og hadde godt språk, men jeg synes selve fortellingen var intetsigende og ga meg lite. Boka har fått meget gode kritikker, så det sier noe om at leseopplevelser kan være veldige subjektive.

Boka som derimot holdt meg våken til langt på natt, var «Sølvstjernen» av Jeanette Walls. Jeg har tidligere lest begge de to andre bøkene hennes (se her), og denne siste var fengende, underholdende og med et godt språk. Kan man ønske mer?