Det er fredagskveld og fri. Sola har akkurat gått ned, og stillheten har senket seg både ute og inne. Det har vært tid til både baking, strikking og spilling med minstemann i dag, pluss litt plikter innimellom. Familien er samlet og alle er friske og glade. En god fredag, med ekte hverdagslykke. Omtrent som i Inger Hagerups dikt:

Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine ferske myggestikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd,
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.