I går kveld begynte jeg å se filmen Livets tree (Three of life). Det er en annerledes film på mange måter, annerledes enn de vanlige produksjonene fra Hollywood. Jeg kan ikke si noe mer om filmen før jeg har sett hele, men det jeg kan si er at den stiller mange spørsmål. Den påstår at man kan følge to veier i livet; enten naturens vei eller nådens vei. Følger man naturens vei, prøver man å gjøre alt greiest for seg selv. Følger man nådens vei, vil man gjøre det beste for alle mennesker.

Det er så lett å misforstå dette med å gjøre godt. Noen tror at for å være kristen må man stadig ta seg sammen, streve for å gjøre gode gjerninger, alltid tenke på andre før en tenker på seg selv, og i det hele tatt prestere overfor Gud. Men da har man ikke skjønt hva nåde er. Nåde er den kraften fra Gud som gjør at Gud selv virker det gode i oss. Nåde er å innse at vi har fått alt av Gud, og i takknemlighet gjøre noe for andre. Våre medmennesker trenger det gode, men Gud trenger det ikke. Overfor Gud gjelder bare nåde, hans egen nåde gitt av ham gjennom Jesus.