Tepause

«Slik var det å være kvinne, tenkte hun, man ble aldri ferdig. Selv om man kunne sette seg og drikke en kopp rooibos-te, eller til og med to, visste man bestandig at når teen var drukket, var det noen som ventet på noe. Barn eller menn ventet på å få mat, et skittent gulv skrek etter å bli vasket, et krøllete skjørt ropte på strykejernet. Og slik fortsatte det. Te var bare en midlertidig lindring for verdens sorger og bekymringer, selv om den unektelig gjorde godt. … De fleste problemer ble gjerne mindre når man satt med en opp te og tenkte over mulige løsningsmåter mens man drakk teen. Om det ikke førte til at man fikk full klarhet i problemene, fikk man dem i det minste på avstand en liten stund. Og det trenger vi innimellom, det trenger vi virkelig.»

Avsnittet over er hentet fra boka «Blå sko og lykke» av Alexander McCall Smith, og er den 7. boka i serien «Damenes detektivbyrå nr. 1». Det er bøker som er så søte at man kan suge dem i seg som små karameller, en liten bit av ganga. Og likevel er det innhold i dem, man blir både trist og glad av dem, og de utvider forestillingen man har om land sør for Sahara.

Ja, hvem trenger ikke en tepause iblant; om det er te man bruker som atspredelse eller om det er bøker, film, datamaskinen, strikking eller annet. Det er viktig å gi seg selv tid til atspredelse, så man får roet seg imellom slagene, og man får de nødvendige kreftene til å gyve løs på neste oppgave. Problemet nå til dags er kanskje at atspredelsene tar over for de andre oppgavene; datamaskinen og tv-en stjeler tida som vi burde bruke på andre ting.

Det er tilfredsstillende når man klarer å få en god balanse mellom arbeid og fritid, oppgaver og hvile. Arbeidsglede er godt, det samme er tida når man får hvilt seg ut. Og vet du ikke hvordan du skal få hvile; trenger du kanskje å høre ordene fra Jesus: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil deg litt!» (Mark. 6,31)


Dette innlegget ble publisert i kristendom, Litteratur og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

Ett svar til Tepause

  1. Tilbaketråkk: Gyldne øyeblikk | Ord om ord

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s