Dikt av Eeva Kilpi

Tre sudanske opprørere
ble henrettet i ettermiddag,
sa de akkurat mens jeg skar
i egget jeg hadde stekt til kvelds, ett av tre.
De unner en ikke matro engang, kunne jeg ha tenkt.
Men det gjorde jeg ikke.
Tre er et skremmende tall.
Man skjønner det bedre enn massemord.
 
—–
 
Jo. Det finnes skjønnhet.
Det finnes kjærlighet.
Det finnes glede.
 
Forsvar dette,
dere som lider over verdens elendighet!
 
—-
 
Tenk,
sa jeg i samme øyeblikk jeg var sikker,
vi passer sammen.
 
Ja, sa han. Å, at vi møttes!
 
Resten husker jeg.
Dette innlegget ble publisert i Dikt. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..