To måneder er gått siden jeg skrev diktet «Fra nå av«. Om lyset som var og er på vei. Jeg synes nettopp jeg skrev det, og samtidig synes jeg at de to månedene som har gått er de lengste månedene i året. To måneder med mye inneliv, lite lys og lite sol. To måneder med lite energi og mye ro. Det er kanskje sånn det skal være å leve her nord. Det er i alle fall sånn vinterens virkelighet har vært i år.

Denne vinteren har jeg laget meg noen rutiner som har holdt meg oppe:

Jeg har tent lys. Et stearinlys på salongbordet i en enkel, pen lysestake som jeg tenner hver morgen før jobb og på helgemorgenene når jeg har god tid. Det er fint å se på flammen som beveger seg, og det er fint med stemningen lyset gir. Det er lettere å være tilstedeværende når lyset er tent.

Jeg har lest bøker. Jeg har lest gode og mindre gode bøker. Den siste boka jeg leste var tredje bok i serien «Om utregning av omfang» av Solvej Balle. Den tar blant annet for seg begrepet «tid».

Jeg har trent mindre enn jeg pleier. Jeg har prøvd å være aktiv, for det er bra for meg. Når det ikke har vært føre til å løpe, og når ikke formen har vært god nok til trening, har jeg gått. Gått til jobb, gått hjem igjen. Jeg har justert ned nivået og ikke presset meg til mer enn det jeg synes er akseptabelt akkurat nå. Jeg har gjort så korte styrkeøkter at jeg faktisk har fått gjort dem.

Jeg har hatt blomster på bordet. Ofte lettstelte planter som hortensia eller ildtopp, men også buketter med tulipaner eller roser. Jeg bryr meg ikke så mye om pynt, men jeg liker å ha vakre blomster i stua når jeg er mye hjemme.

Jeg har vært sammen med barnebarnet jevnlig. Å være sammen med henne gir meg mye glede og er det beste middel mot tankespinn og tungsinn.

Jeg har hørt på musikk. Klassisk instrumentalmusikk, norsk visesang og korsang fra utlandet. Jeg har lyttet til Haydn, Rosalia, Piaf og Tin. Favoritten til nå er «Baba Yetu» som er Fader Vår på swahili med musikk komponert av Christopher Tin til et dataspill.

Jeg har trent på mindfullness. Trent på å være tilstede her og nå, å være i øyeblikket. Ikke tenke så mye på det som har vært og det som kommer. Bare her. Bare nå. Livet er ikke en linje. Det er en samling øyeblikk. Dette. Og dette.

Straks er vi gjennom vinteren. Vi fikk en forsmak på våren på lørdag med fuglesang, sol og snøsmelting. Det kjentes som noe smeltet og sang inni meg. Visst skal våren komme!