Forrige måned var jeg på Roseslottet – den midlertidige kunstinstallasjonen ved Frognerseteren i Oslo. Kunsten var vakker, men historiene fra krigen var grufulle. Et bilde kalt «Stjernenatt«, gjorde inntrykk på meg. Her fortelles om en kvinne som lot spedbarnet sitt ligge igjen på kjøkkenbordet mens hun hjalp folk i sikkerhet over grensen til Sverige. I teksten som hørte til, ble uttrykket «Godhetens alminnelighet» brukt. Utrykket beskriver hvordan vanlige mennesker trosser autoriteter og farer og handler slik de føler er rett – selv med fare for eget liv.

Per Fuggelig snakket om at vi har et «godhetsgen.» Og at godhetens verste fiende er frykten. Det er lettere å være god hvis man er trygg. Jeg tror også det er lettere å være god hvis man har ro og tid til å klare å se lengre enn bare seg selv og sitt.

Det er så mye alminnelig godhet rundt oss. Noen ganger er jeg mottaker, andre ganger er jeg giver. Så godt det er å kunne ta imot godhet når man trenger det som mest. Og så godt å få slippe til med godheten når den har andre har behov. I desember er det kanskje lettere å være litt ekstra god? Å dele med den som har mindre, å se med et kjærlig blikk, og være takknemlig for de små men viktige tingene. Det beste med godheten må være at den er tilgjengelig for alle. Og jo mer man deler, jo mer får man. Ordet alminnelig betyr «allmenn» eller «for alle».

Jeg likte godt den svenske kirkens julekalender for noen år tilbake. Trenger du et påskudd til godhet, finner du garantert noe som passer her: