Min eldste datter hadde ei uke høstferie, og jeg hadde selv et par dager ferie tilgode, så vi gjorde avtale om ferie sammen. Opprinnelig hadde vi tenkt å dra til Hovden, men pga. varsel om nullføre, så vi oss om etter andre muligheter. Jeg har tidligere hatt lyst til å dra til Lista og gå kyststien, men ikke gjort alvor av det. Nå luftet jeg muligheten for henne, og hun var med på det!

Vi startet hjemmefra etter frokost torsdag, og kjørte halvannen time til vi var på Lomsesanden. Herfra gikk vi først østover, for jeg hadde lest om at det ganske nylig var satt opp ei dagsturhytte, Havblikk, i nærheten. Vi gikk over ei lita hei og kom til toppen, uten å finne noen hytte. Etter litt speiding, fant vi den noe lengre nede, i retning Loshavn. Det var deilig å spise medbrakt lunsj innendørs, da det var kraftig vind fra øst. Vi hadde med litt ved, men fikk ikke skikkelig fyr i ovnen, så vi lot det være.

Vi tok grusveien ned til bilveien og så bilveien tilbake til Lomsesanden. Så begynte vi på den «egentlige» turen langs kyststien i Farsund. Vi hadde bestemt oss for å gå vestover, da det var meldt østlig vind. Vi fulgte stien og kom først til Husebysanden, ei fin sandstrand formet som en lagune. Stien gikk videre mot Haugestranden, som – mens vi vandret – åpenbarte seg som flere strender. Da vi hadde passert Haugevika, kom vi til Skiphaugsanden. Mens vi gikk stien, snakket vi om hvor fint det var å gå såpass flatt, og likevel ikke kunne se hva som ventet oss rundt neste sving. Det var stadig ei ny strand, en ny odde, et nytt underlag.

Neste strand var Haviksanden. Her tok vi en liten pause og prøvde å finne le bak fjellet. Vinden tok mer tak jo lengre vest vi kom, så det var ikke lenge vi kunne ha pause uten å bli kalde. Vi passerte Hanagersanden og kom til Kviljo-odden. Klokka var rundt 15, og vi måtte ta stilling til om vi skulle gå videre og satse på å få skyss tilbake til bilen, eller om vi skulle gå tilbake samme vei til bilen. Det var ikke oppmerket sti på strekket som lå foran oss, og vi valgte å returnere og gå tilbake.

Da vi var tilbake i bilen etter å ha hatt en liten pause på hjemveien, viste klokka at vi hadde gått totalt 19 km og vært i aktivitet i ca. 4 timer. Vi kjente det litt i hoftene etter å ha gått deler av turen på ganske tungt underlag. Det var ennå lyst, og det ble en fin tur i motvind også østover. Vi hadde le mot slutten av turen der det var store områder med sitkagran.

Etter turen kjørte vi til Lyngdal der vi hadde booket overnatting på Paulsens hotell. Vi var litt spente på forholdene her, og det hadde vi grunn til. Hotellet var tomt og vi ringte oppgitt nummer. Ca. 15 minutter etterpå kom han som drev hotellet, og vi fikk komme inn. Han tilbød oss rom nr. 2, det eneste rommet som hadde bad i tilknytning til rommet. Vi hadde tilfeldigvis parkert på plassen til rom nr. 2, så det var litt vittig. Hotellet var en opplevelse i seg selv med effekter beholdt fra hotellets storhetstid. Men det var litt skuffende at hele hotellet var ganske så kaldt, så eneste mulighet til å holde varmen, selv med ovn på rommet, var å sitte i senga under dyna. Vi var nede i resepsjonen og kokte oss te på kvelden, og følte oss litt heldige og litt rare som var de eneste menneskene på hele hotellet. Men sengen var god og vi sov godt, – det var det viktigste!

Neste morgen lå vi lenge i senga og ventet på at Lyngdal sentrum skulle våkne til liv. Vi fikk oss en nydelig frokost på bakeriet nærmest hotellet, bare et par minutters gåtur unna. Så kjørte vi igjen mot Farsund og videre gjennom Ravneheitunnelen og til parkeringsplassen på toppen av Bøensbakken. Vi ruslet rolig nedover denne bakken som var ferdselsveien mellom Farsund/Lista og Herad helt frem til 1965. Veien er nærmest hogget inn i fjellsiden, og mot fjorden Framvaren er det tett-i-tett med store stabbestein. Vi gikk veien ned til vi møtte på en liten klynge hus, og valgte å gå tilbake og opp igjen etter det. Vi skjønte etterpå at det var en spesiell svingbro som vi gikk glipp av noe lengre nede, der fjorden er på sitt smaleste. Framvaren er en terskelfjord der havvannet bare delvis slipper inn.

Etter gåturen kjørte vi til Farsund badehus. Der var det badstue i fantastisk flotte omgivelser med utsikt utover byfjorden. Badstuen var i bruk da vi kom og var skikkelig god og varm, og vi fikk en hyggelig prat med et par lokale kjentfolk. Badstuen har en liten kulp i et rom ved siden av hvor det hele tiden er frisk sjøvann, og denne testet vi først for å kjøle oss ned. Vi fant fort ut at vi heller foretrakk sjøen utenfor, og vi hadde 3 runder med bading totalt. Jeg som hater kulde, klarte likevel å sette pris på et dypp i friskt salt sjøvann som holdt rundt 8 grader, etter å ha blitt skikkelig varm i badstuen.

Vi ble anbefalt av de lokale å kjøpe lunsj på Farsund fjordhotell, så vi ble litt skuffet da det viste seg at de ikke hadde åpent før til kvelden. Da ble valget enkelt å kjøre til Lyngdal for å lade bilen, og så tok vi lunsjen på bakeri på senteret der. Vi er to som setter pris på godt bakverk 🙂

En liten kortreist ferie er over, og jeg vet helt sikkert at jeg ei gang skal tilbake og gå resten av kyststien. Om jeg får med meg flere, er det fristende å velge overnatting på Lista Longhouse. Lyset og landskapet på Lista er fascinerende, og «jag trivs best i öppna landskap, næra havet vil jag bo».