Boka «Kart over ensomheten – om vår ustoppelige trang til fellesskap og hva som driver oss fra hverandre» av Hilde Østby fanget oppmerksomheten. Jeg har grublet på dette en stund, på gode og dårlige fellesskap, på hva som skjer når man drives utenfor eller setter seg selv utenfor et fellesskap og hvordan alle har behov for tilhørighet. Østby skriver om skammen som fører til ensomhet og ensomhet som fører til skam, og hvordan blikkontakten sakte forsvinner i et samfunn med så mange skjermer. Hun skriver om å forstå hverandre og inkludere hverandre og hvor ensom man kan kjenne seg midt i blant mange mennesker.

Og så har jeg tenkt mye på å sette seg inn i andres situasjon, og vår evne eller manglende evne til det. Å ha empati – å se verden fra den andres sted. Det er så vanskelig, men så nødvendig i møtet med hverandre. For å forstå hverandre, hjelper det ikke med blikket utenfra. Man må prøve å se det med blikket innenfra og ha medfølelse og forståelse med hverandre. Hvordan kan vi klare det? Jeg har selv erfart at det hjelper å være bevisst på det, og å øve seg på det. Vi klarer det ikke alltid, men ved å lære om det og trene på det, går det lettere.

Når vi ikke blir forstått av andre, ligger ensomheten ganske nær. Og med ensomheten kommer gjerne skammen. Hvorfor prøver ikke den andre å forstå meg? Hvorfor føles det utrygt å være sammen? Hvorfor får vi ikke den gode kontakten, men tvert imot driver fra hverandre? Er jeg feil? Er jeg ikke verd å være sammen med?

I publikasjonen «Verdistrek» fra RVTS Sør, skriver Siri L. Thorkildsen om at empatien er skammens største fiende. Skam kan ikke vokse der det er empati. Ofte er det skam som driver mennesker til dårlige grupper, til terror, til utenforskap. Og så er det de gode menneskemøtene som kan snu de dårlige erfaringene til en bedre tilhørighet og til et bedre liv. «Det alle mennesker trenger, er å bli inkludert og sett. Det hele begynner med empati».

Jeg er så glad i ordene til Eva Dønnestad, hentet fra samme sted:

TILLIT
Det må være
det vakreste
at noen kommer
oss i møte

Tynne, lysende
blikk av tillit
trekker oss ut
av mørket.