Vi lærer så lenge vi lever, sies det. Og nå i pandemien lærer vi en del ting som vi kanskje ellers ikke hadde lært. Noen av tingene jeg har lært er dette:

Sosiale medier forsterker polarisering
Pandemien har lært meg at den som roper høyest, ikke nødvendigvis har rett, men skaper mye forvirring. Nå som vi alle kan være vår egen redaktør på Facebook eller Twitter, skrive hva vi vil og når vi vil, og dele alle kildene vi vil, er det fritt frem for smalsporede og ensidige meninger. Det er bedre klima for konspirasjonsteorier og alternative virkeligheter. Og når virkeligheten forstås totalt annerledes av deg enn meg, og vi ikke kan møtes fysisk for en god samtale, blir det fort diskusjon og vanskelige debattkår.

Frykt skaper grobunn for mistillit
Når man er redd og ikke forstår hvorfor smitteverntiltak må iverksettes eller hvordan de virker, er det lett å få mistillit til dem som sitter med ansvaret for helsen til befolkningen. Det er så lett å kritisere alt som ikke passer meg, og vanskelig å skjønne at alle begrensningene gjøres for et «vi» og ikke for «meg». Sosiale begrensninger gjøres for å sikre at vi har kapasitet i helsevesenet til å ta imot alle syke, både korona-syke og andre syke. Husk at det ikke bare er hvor mange døde som teller, – helsemyndighetene vil at alle som trenger det skal få sykehusplass og bli friske.

Nordmenn er priviligert
Vi har ikke bare god plass og tilgang til natur og frisk luft nærmest uansett hvor i landet vi bor, men vi har også helsemyndigheter som er til å stole på og tar avgjørelser i åpenhet og offentlighet. Vi har en nasjonal økonomi som gjør det mulig å gi tilskudd til bedrifter og kultur. Vi har helsetjenester for hele befolkningen. Det betyr ikke at alle har det bra; men vi har forutsetninger for å komme gjennom pandemien på en måte som gjør at befolkningen ikke lider mer enn nødvendig. Jeg har stor medfølelse med alle som er i en vanskelig situasjon, enten det er pga. ensomhet, psykisk helse, økonomiske bekymringer eller andre situasjoner som er blitt påført pga. begrensningene.

Vi er oss selv nærmest.
Mens helsemyndighetene prøver å holde pandemien under kontroll for at ikke flere enn nødvendig skal bli syke og for at ikke helsevesenet skal bryte sammen, sitter mange av oss i våre gode og varme stuer og klager på at vi ikke får gjort det vi ønsker.

Hva kan du og jeg gjøre? Her er mine råd til meg selv:

• Løft blikket
• Bry deg og se dem i familien din, naboen din, ham du ikke kjenner så godt, både på nett og i det «virkelige» livet
• Vær kritisk til sære ytringer, og sjekk kilden og hva den står for
• Begrens sosiale medier. Facebook er for tiden kanskje den største kilden til desinformasjon. Vær kritisk til det du leser på blogger, også denne 🙂
• Lytt til erfarne helsefolk
• Bruk naturen til å være sosial
• Bruk engasjementet og meld deg inn i et politisk parti, en interesseorganisasjon, en frivillig tjeneste
• Kritikk mot helsemyndighetenes håndtering av pandemien er lov. Bruk stemmen din der den kan brynes mot dem som ser totalsituasjonen, ikke der alle er enige med deg og hylekoret tar av.