I februar kommer lyset, og med lyset kommer våren. Allerede nå er det en strime av lys om morgenen når jeg sykler til jobb, selv om jeg er avgårde rett før kl. 7. Og ikke minst er det lyst når jeg sykler hjem, også etter lange jobbdager. Det er herlig. I uken som kommer er det vinterferie for minstemann, og selv skal jeg ha fri torsdag og fredag. Da blir det forhåpentlig noe skigåing i fjellet, selv om værvarslet er så som så.

Men fremdeles er jeg i ventemodus. Jeg venter på mer sol, mer lys og etterhvert mer varme. Og mens jeg venter, har jeg sådd frø utendørs, og flere av dem spirer og er i vekst, selv uten noe særlig varme. Det er noe veldig fint ved det å se noe vokse frem, å se grønt liv komme fra et brunt og tørt frø. Jeg håper å få både blomster og grønnsaker på verandaen i år fra spirene, og de skal etterhvert få lov til å vokse seg store og bugnende i egenprodusert kompostjord.

Hva gjør du mens du venter på våren?

Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?

Jesaja 43,19