Det er romjul og late dager. Etter juleselskaper, matlaging og snøskuffing, var det deilig med en rolig dag i går uten planer. Jeg hadde riktignok en gjestevisitt på jobb, men det var bare fint å stå tidlig opp og gå stille ut av døra og la resten av familien ligge hjemme og sove.

Jeg har fått lest to halve bøker de siste dagene; Safariklubben, foreløpig siste bok i serien om Botswanas eneste kvinnelige privatdetektiv (som er jeg er stor fan av), og Den usynlige broen av Julie Orringer. Begge anbefales på det sterkeste! (Men om du vil hygge deg med bøkene om Mma Ramotswe, anbefaler jeg å starte med bok nr. 1.) Ingenting er som rolige morgener med kaffe og ei god bok.

«Mma Ramotswe tenkte over dette. Å ha den rette innstillingen til livet var en stor gave. Faren hennes, avdøde Obed Ramotswe, hadde alltid hatt den rette innstillingen til livet – det var hun sikker på. Og et lite øyeblikk, mens hun satt der sammen med venninnen og den sene ettermiddagssolen skinte skrått inn gjennom vinduet, tenkte hun på hvor mye hun hadde å takke faren for. Han hadde lært henne omtrent alt hun visste om hvordan man lever et godt liv, og det hun hadde lært av ham, var like levende i dag som noensinne. Klag ikke over livet ditt. Ikke gi andre skylden for det du selv har forårsaket. Vær fornøyd med den du er og hvor du er, og gjør hva du kan for at andre skal føle den samme tilfredshet og glede og oppleve den samme forståelsen som du selv har klart å finne.»

Det er hvitt og fint ute og akkurat nå ganske kaldt. Ifølge værmeldingen skal det komme mildvær og regn til kvelden, så i dag er målet å få en liten skitur med de barna som er hjemme og friske.

Hytta i vintervær.