I forrige innlegg skrev jeg såvidt at jeg hadde vært i Aarhus. Der var vi på konsert med Melissa Horn, den søte, svenske jenta som skriver vakre sanger og synger dem enda vakrere. Det kan virke som hun har hatt unormalt mange kjærlighetssorger i sitt ikke-så-voksne liv, men blir det flotte sanger av det har det kanskje en mening? Noen av melodiene er ganske like hverandre, men de fleste tekstene og mange av melodiene er virkelig gode.

Det var spesielt én tekst jeg bet meg merke i. Den heter «Fritt fall» og handler om friheten til å elske, friheten til å synge – ja frihet til å være seg selv og ikke bli styrt av andre. Jeg tenker at denne teksten beskriver et usunt parforhold hvor den ene parten skal «eie» den andre, men den kan også tolkes inn i andre sammenhenger. Den begynner slik:

Vad vill du säga när allting är sagt?
Vad vill du känna när någon tagit din makt?
Du vill att jag ska sjunga men bara om sånt som hör till sitt 
Men ska jag sjunga så ja då ska det finnas tid att sjunga fritt 

Jeg har skrevet om det tidligere på bloggen, dette å ha frihet til å velge selv, i motsetning til å gjøre slik man tror at andre vil at man skal gjøre. Det handler ikke om å mene at man vet best selv i alle mulige tilfeller, men at man tar bevisste valg og ikke følger med strømmen der det ikke er klokt. Og når det gjelder parforhold, tror jeg det er sunt å gi hverandre frihet; for den man elsker, setter man fri.  Men likevel er det slik at i oppturer og nedturer må man hver dag velge å elske hverandre. For kjærligheten er et valg, eller hva?