Dikt av Hans Børli

SPIREABUSKEN

Juni. Disse søvnløst hvite nettene,
en kjær og samtidig smertelig tid.
En kamp, en spenning i lufta: Lyset
holdt på segnende strak arm
et par åndedrag av evigheten.
Spireabusken ute på bakken
foran huset vårt
står just i sitt fineste blomsterflor.
Skinner magisk hvitt,
liksom selvlysende i tussmørket.
Er som en engel skulle ha gått forbi
og lagt igjen sløret sitt
utenfor vårt ringe hus.

«Etterlatte dikt» Aschehoug 1991

Dette innlegget ble publisert i Dikt og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..