Fastetid

I morgen begynner fastetiden. Denne tiden på året som mange ikke har noe forhold til, men som likevel blir markert med fastelavnsris og -boller. Jeg er usikker selv på om jeg skal gjøre noe ut av den. Fra ei side har jeg godt av det, for eksempel mindre skjermtid, droppe godteri, unngå shopping. Men på den andre side så blir jeg ofte trigget av det jeg ikke kan eller bør, slik at jeg får dobbelt så lyst på godteri, henger enda mer på Instagram enn normalt eller finner ut at jeg trenger mye nytt.

«Du blir det du gjentar» har jeg lest noen ganger i det siste. Det tror jeg på. Og «Du tenker deg ikke fram til en nye måter å leve på. Du lever deg frem til en ny måte å tenke på». Hvis man starter med en god vane, eksempelvis å sykle til jobben, så blir det etterhvert automatisert slik at jeg ikke hver dag vurderer om jeg skal sykle til jobben eller ikke, jeg bare gjør det. Jeg er aldri innom vurderingen, omtrent som at de fleste av oss ikke vurderer om vi skal pusse tennene eller ta klesvasken, vi bare gjør det. Det krever noe ekstra å lage nye vaner og å bli i dem. 21 dager har jeg hørt. Jeg har prøvd mange ganger å starte med noe som jeg tenker skal vare, men som bare sklir ut i sanden: Re opp sengen like etter at jeg har stått opp, alltid ta ut av oppvaskmaskinen med det samme den er ferdig, rydde matvarene fra butikken HELT på plass og ikke la dem mellomlande på kjøkkenbenken osv. Andre vaner har jeg lykkes med i lange perioder.

Så hva ønsker jeg å oppnå ved en eventuell faste fra noen goder i livet? Kanskje takknemlighet? Frihet fra «avhengighet»? Overskudd til andre rundt meg? Større perspektiver? Slankere kropp?

Fra Bibelens side er det klart hvilke verdier som er viktige:

Er dette den fasten jeg har valgt,
          en dag da mennesket plager seg selv,
          bøyer hodet som et siv
          og legger seg i sekk og aske?
          Kaller du dette for faste
          og en dag etter Herrens vilje?
          
   6 Nei, dette er fasten jeg har valgt:
          å løse urettferdige lenker,
          sprenge båndene i åket,
          sette undertrykte fri
          og bryte hvert åk i stykker,

7 å dele ditt brød med sultne
          og la hjelpeløse og hjemløse komme i hus.
          Du skal se til den nakne og kle ham,
          du skal ikke snu ryggen til dine egne.

Jesaja 58,5.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.