Vi skriver november, og er snart halvveis i måneden. Etter over ei uke med sykdom i heimen, var det deilig å komme seg ut på tur i Jegers i dag i kaldt, klart høstvær. Mathias sov godt, og fru Brekka og fru Kaspersen fikk opp kondisen i de bratte bakkene i lysløypa. Vi var i Jegers i går også; da med familien Korsmo og nyfødte lille Elias. Det var ganske tykk is på vannet, og barna hadde det moro med å kaste stein utover isen og prøve å lage hull.

 

Nå er det håndarbeid for alle penga; har tatt frem bunadsjalet igjen og har fått brodert litt på det. Har også sluttført to strikkeprosjekter; et blått ull-sett til Mathias og votter til meg selv. God følelse å bli ferdig! Innimellom strikker jeg litt på et teppe av merinoull. Jeg har ikke bestemt om jeg skal ha teppet selv eller gi det bort til noen som ville bli glad for det.

 

Ellers går jeg og tenker litt på dette med menneskeverd; hvilken verdi et menneske har overfor Gud. Han har jo skapt oss slik han vil ha oss, og bare det gir oss jo en unik verdi; vi er slik som Gud vil ha oss, han har skapt oss i sitt bilde. I tillegg har han jo vist hvor høyt han elsker oss ved at han sendte oss Jesus, sin eneste Sønn til jorden for å frelse oss. Han hadde ikke gjort det om vi ikke var verdifulle for ham??!! Samtidig er vi mennesker, og Gud er Gud, så vi er jo på et vis ingenting i forhold til ham. Noen som har tanker om dette? Del de gjerne med meg!